MITT INDRE LANDSKAP Del-6 (13/13) Dikt av Sigve Lauvaas

Side 26-32

GULLBOKSTAVER

Vårt fødested står med gullbokstaver,

Og navnet til den vi elsker.

Vi lever litt i skyer, før vi lander,

Og berger den ene i land.

Vi rekker ut våre hender i rommet,

Og løfter den utkårede

Over møbler og boligblokker,

Mot en stjerne.

Med gullbokstaver skriver vi navnet i alt,

Så vi aldri glemmer,

Og bygger hus til millioner,

Så hver kvadratmeter får sin pris i gull.

For den ene gjør vi alt. Slik er livet,

Slik lever vi fra dag til dag

Med et åpent sinn,

Med kjærlighetens nistepakke i boks

Til solen renner i havet.

LYKKELIG ELLER…..

Lykkelig eller ulykkelig?

Vi klarer å dø til slutt. Vi nærmer oss jorden

Hver dag, hvert sekund.

Det er ikke langt mellom liv og død.

Trafikken er et speilbilde i oss

Fra vugge til grav.

Vi mumler noen ord mens vi venter,

Og noen ord til avskjed,

For vi vet ikke når engelen kommer.

Lykkelig over levd liv, over ord

Som aldri ble sagt høyt, er i Guds hender.

Verdens undergang kommer snikende.

Likevel gjaller det i mine årer av frykt og lengsel.

Og sånn må jeg ha det, før forvandlingen.

Det er min lodd i livet.

*27

ØNSKER FOR DAGEN

Jeg ønsker lykke og sannhet,

Og evigheten i en sky.

Jeg ønsker visdom,

Og kraft til å skille mellom rett og galt.

Jeg ønsker en hånd å holde i,

Og kjærlighet uten grenser.

Jeg ønsker en vei som er trygg å gå,

Og en rolig tid ved havet.

Jeg ønsker to øyner i mine

Som speiler stjerner og sol.

Jeg ønsker en blomstrende hage

Og et velsmakende frokostbord.

Mine ønsker for dagen og timen

Er ønsker for liv og vei.

Jeg ønsker en evig sommer

Med frukt i overflod.

Jeg ønsker en deilig kvinne

Med et hjerte av himmelsk gull.

Jeg ønsker ord på min reise

Som vekker, og skaper forvandling

I landskapet rundt.

Jeg ønsker at kjærligheten

Må forme mitt liv og min munn,

Så alt det jeg sier gir mening,

Og lykke for alle jeg møter

På vandringen her på jord.

UNDRING

Jeg undres over mennesker

Med en vanskelig barndom,

At de klarer å se veien med gull i sikte.

De strever i høyeste grad, og søker den ene

For å komme over grensen

Til et kostelig liv med hus og barn.

Jeg undres over alle hjerter

Som hamrer i takt gjennom livet.

Så ensomme de er, uten omstendigheter,

Og øyner for engler og Gud.

*28

SKYER

Over meg flagrer hvite skyer.

Det er vinger fra en annen verden

På flukt over fjellene.

Jeg ser skygger i dalen,

Og noen stryker meg på kinnet.

Det er viktig å høre til, kjenne nærhet

Fra noen en er glad i.

Jeg vet ikke alt, men det som er viktigere

Enn karriere og penger,

Kommer høyt på rangstigen.

Som maler ville jeg sett skyer i bevegelse,

Og mennesker skulle fått liv

Til å hylle hverandre.

Vi er fattige uten denne sammenheng

Mellom hjerte og hjerte,

Og det hellige mellom himmel og jord.

Så la oss rotfeste oss i treet

Og ta frem kikkerten,

Så vi kan se horisonter i det fjerne,

Der skyene går i blått.

HIT

Hit er jeg kommer nå,

Og vil med all sannsynlighet gå over i historien

Som en glemt navnebror.

Vinden suser, men ingen vet hvor den kommer fra.

Menneskene lever, med ulike motiver,

Og ingen vet hvor de strander.

Kanskje bølgene på havet kan fortelle?

Uansett er vi på reis, og trenger å møtes en gang,

For å snakke videre. Og vi er så glad i hverandre.

*29

OVER ALT

Etter å ha lett overalt,

Fant jeg min førstefødte,

En fargerik klatt midt i byen.

Colorado er hans navn,

Og jeg ser han trives overalt

Med regnbue klær som lyser opp.

Jeg er aldri alene lenger,

Men vet at han finnes et sted der ute

Mellom venner og ordmusikk.

Når tiden er inne tro jeg

At han må lete etter meg overalt,

For jeg kan snart bli usynlig.

ENGEL

Jeg har sett engler,

Og er helt sikker på at de finnes.

Det er et kjærlighetens mysterium

Å ha en engel ved sin side.

Hjelpeløse mennesker,

Mennesker uten engler, har et tapt liv,

Er frosne og gjerrige,

Og mangler gnisten til å lyse for andre.

Små signal i livet, kan forandre alt.

Selv fugler er vare for været

Som skaper seg om hvert sekund

Så vi kan få frysninger.

Men, der kjærligheten får rom,

Er englene aldri langt borte.

De snakker til hverandre, og til oss

Som venner og familie fra opphavet.

Jeg har sett engler, og kjenner meg trygg,

Selv i vanskelig farvann.

Jeg vet jeg er reddet fra dypet

Av en engel som er midt iblant oss.

Det er et privilegium å leve

Med engler i rommet.

Da er en aldri hjelpeløs eller alene.

Engelen er vår rådgiver og bestevenn.

*30

VED FUGLEBRETTET

Når jeg betrakter fuglene, litt på avstand,

Føler jeg med dem på vektskålen.

Det skal ikke mye til å tippe over

Den ene eller andre siden.

Livet er skjørt, og vi trenger vinger

For å holde balansen.

Ja, vi trenger vinger for å plante og høste.

Selv små barn er opptatt av det

Å kommer frem, fra a til å,

Så livet kan gå videre, videre,

Til en ny vår.

MINNEBOK

Hele livet er en minnebok.

Vi skriver daglig, og legger nytt til gammelt.

På gullskåler bærer vi frem våre minner.

De skal forsegles i hundre år,

Til jeg kommer tilbake.

Historien må ikke graves ned.

Den er et tempel i mitt liv, en sang om å være

Det en ble gjennom tusen irrganger,

Gjennom smeltedigelens lys.

Vi lengter hele livet etter den ene,

Som forvandlet alt, og gav oss trygghet

Til å utvikle språket

Til en vei fra generasjon til generasjon,

Fra folk til folk.

*31

JEG HILSER

Dette er mitt liv,

Med forelskelse og ekteskap,

Og andre skap.

Mitt liv er sammenvevd som hud og hår.

Og nå vil jeg gjerne vende tilbake til begynnelsen,

Leve om igjen alle dager og netter,

Finne helheten fra det første spadetak.

Hadde min bønn blitt hørt,

Ville jeg nok valgt annerledes.

Men frels meg fra hat og avsky,

Og gi meg mer kjærlighet,

Så jeg kan se hvor veien går.

OMSIDER

Omsider skal vi møtes igjen.

Og en gang er kjærligheten åpenbar,

Så vi med skjelvende hender kan favne

Og elske i hundre år.

Omsider blir vi overrasket over ordene,

Den intense gløden,

Flammene som blusser opp i hjertet

Til den en elsker.

Friheten å være den en er, gjør oss til mennesker

Som forvandler andre i væremåte og stil

Bare med en håndhilsen.

Kjærlighet smelter harde hjerter,

Og får blomster til å spire, og gras til å gro,

Fugler synger, og barn traller og ler.

Dette må vi aldri glemme ved graven,

Når minner skal deles ut.

*32

TEGN

Jeg mobiliserer mine innerste tanker,

For å få klarhet over historien.

Kornet flyter, og vi med den.

Og himmelen er overalt.

Vi bare bor her, er støttepilarer fra jorden

Og opp i det blå,

Der alle blir omfavnet, de som går med hvite klær

Og lever sitt liv i nåde under hvite stjerner.

ARKEN

Vi er i arken,

Og himmelen er over oss.

Her har vi vårt korte eller lange liv,

Som trær og mose.

Vi er i arken, og går i regn og tåke

Over kontinenter

Til en fredfull kyst.

I horisonten skimtes et landskap

Vi kan ta i eie.

Der gror dadler og fiken, bær og frukt

For alle raser og nasjoner.

Vi er i arken uten skrupler,

Til signalet lyser, og vi kan stige ut

Som himmelens engler

I de levendes land.

JEG LENGTER

Jeg lengter etter deg

Som etter min egen navle.

Jeg lengter etter ditt liv,

Som er en del av mitt jordiske liv.

Jeg lengter etter den ene

Som gav meg muligheten å se

Lenger enn horisonten, inn i evigheten,

Med doktorgrad og fiolin.