MITT INDRE LANDSKAP Del-5 (13/13) Dikt av Sigve Lauvaas

Side 21-25

TRYLLEORD

Ingen trylleord kan få gras til å gro,

Lauv til å sprette.

Og regnet kommer når det må.

Tiden gjør ingen forskjell på oss.

Alle i denne verden må kjempe seg fram

I det høye graset.

Vi går til vi svimer, og trenger hjelp

Ved frokostbordet.

Og noen elsker oss for den vi er,

Uansett farge og fasong.

Her er ingen trylleord

Som gjør fattig til rik.

Alt vi har fått i fødselen, er en rikdom

Vi tar med oss.

Og vi kan lesse mer til på veien,

Til vi synker i mold og aske.

Alle kommer gjennom den første porten,

Og alle har frynser i klærne.

Selv den vakreste må bøye seg

Og kysse støvet.

LYSET BRENNER

Om jeg var et lys som brant opp,

Var jeg ikke lenger et lys,

Men en utbrent vek.

Jeg var en skygge av det jeg hadde vært.

Kanskje noen drømmer om meg

I andre land, der folk har mer tid,

Og freden senker seg når kvelden kommer.

Jeg ville være et skip på de syv hav,

Et fyrtårn på en øy, og lengter å favne

Alt rundt meg.

Jeg lengter etter lyset som er ført inn i verden.

Jeg lengter etter måneglitter i håret

Til min elskede.

*22 

NAVN

Hvem gir navn til en flyktning?

Hvem finner en engel i nød?

Hvem banker på i natten, uten den navnløse,

En bror fra fremmede land.

Kast ikke visdom for druer?

Reis deg i landskapet

Og se alle mennesker som trenger hjelp.

Se hvem du er, blant millioner.

Ditt navn er verdig håp og trøst.

Ditt navn er som en gullskål med ekte olje

Som lindrer kropp og sjel.

Og du er fri til å synge navnet.

SOVE

Dine våkne øyner sover ikke,

Din kropp er som et segl

Som stiger i skyer, og følger meg.

Om natten er du som en ung jomfru,

Om dagen som en dronning

Med stor makt.

Lykkelig er begge under stjerner.

Og månen strekker sin kjole over oss,

Så vi blir beruset, i ly av evigheten.

JEG GÅR

Endeløse strekninger må jeg tilbakelegge

For å komme inn i arken.

Jeg ser etter tegn i tiden,

Og følger nøye med i alt jeg hører.

Selv fuglene kan gi budskap.

Gamle menn og oldinger har drømmer.

Selv er jeg svak, og ligger til sengs med feber

Når solen renner og bølgene skyller mot land.

Men i livet er jeg på reis mellom holmer og skjær.

*23

DET VAKRESTE

Det vakreste er å forvandles

Mens vi ennå lever.

Språket får en ny kulør,

Og alle bilder blir klarere.

Om det er kildens klarhet,

Eller månens lys som forvandler?

Er et åpent spørsmål.

Men underet skjer hver dag,

Selv om våren lar vente på seg.

Det vakreste mellom 15 og 20,

Er å finne den ene,

Eller vandre i skogen med bankende hjerte

For hva som kommer til å skje

En vakker dag.

STIGER

Jeg stiger, og folder meg ut

Som blomster på marken,

Som lyng på vidder.

Jeg stiger i lengsel og spenning

Over hvert sekund som favner meg,

Før jeg får klarhet i kreftene

Som beveger min sjel til den ene.

Aldri får jeg slukket tørsten

Fra kildevannet, fra lengselen

Som holder liv i planeten

Og gjør meg til en vandrer og drømmer.

Bare visdommen kan lukke meg inn

Til mine forvandlede søsken

Som synger et hellig språk.

Jeg stiger over broer og fjell,

Til lykkelandet, der mennesker elsker

Hverandre som duer, og spirer

I kjærlighet til hverandre. For hatet er borte,

Og alle sykdommer er hvisket ut,

Gravene er tomme, og menneskene stiger

Som frø og lys i det blå.

*24

TRÅKK IKKE

Tråkk ikke på plenen.

Det er en stor lykke å være korrekt,

Etter sin egen natur.

Tråkk ikke på andre mennesker.

Du er selv et strå.

Om vi blir gamle sammen,

Og snakker samme språk,

Er vi av ulik natur til det siste.

Ingen kan sammenligne oss.

Hver for seg går toget

Med våre kropper,

Og vi har vansker med å stige av.

BILDER

Av hensyn til vårt eget bilde

Strekker vi tiden i alle retninger,

Så vi kan få lys over alt

Og være til for noen.

Å være til i vårt eget bilde er kunst.

Den som vil, kan prøve.

Vi er en verden, hver for oss,

Og holder månen i perspektiv.

Vi går rundt med vårt eget vesen,

Som til utstilling, og alt fortoner seg

Som på lette gummihjul.

Vi er nesten engler på jord.

LYKKE

Lykken er stor, for den som får oppleve den.

Med klarhet og lys formes planten

Som vokser inn i himmelen,

Der forskningen ikke kommer til,

Der skyene stenger tiden ute,

Og holder barnet i skjul

Bak palmer og vindruer.

*25

GULLBOKSTAVER

Vårt fødested står med gullbokstaver,

Og navnet til den vi elsker.

Vi lever litt i skyer, før vi lander,

Og berger den ene i land.

Vi rekker ut våre hender i rommet,

Og løfter den utkårede

Over møbler og boligblokker,

Mot en stjerne.

Med gullbokstaver skriver vi navnet i alt,

Så vi aldri glemmer,

Og bygger hus til millioner,

Så hver kvadratmeter får sin pris i gull.

For den ene gjør vi alt. Slik er livet,

Slik lever vi fra dag til dag

Med et åpent sinn,

Med kjærlighetens nistepakke i boks

Til solen renner i havet.

LYKKELIG ELLER…..

Lykkelig eller ulykkelig?

Vi klarer å dø til slutt. Vi nærmer oss jorden

Hver dag, hvert sekund.

Det er ikke langt mellom liv og død.

Trafikken er et speilbilde i oss

Fra vugge til grav.

Vi mumler noen ord mens vi venter,

Og noen ord til avskjed,

For vi vet ikke når engelen kommer.

Lykkelig over levd liv, over ord

Som aldri ble sagt høyt, er i Guds hender.

Verdens undergang kommer snikende.

Likevel gjaller det i mine årer av frykt og lengsel.

Og sånn må jeg ha det, før forvandlingen.

Det er min lodd i livet.