MITT INDRE LANDSKAP Del-3 (13/13) Dikt av Sigve Lauvaas

Astrup-ill

*13
FORSTÅR

Et visst sted forstår jeg

At der er makter i sving

For å overdøve den indre stemmen.

Slik vi er flyter land og mennesker sammen

Til et sirkus, og bytter fedreland

Med kjærlighet, soloppgang

Og en varm badestrand.

Jeg forstår at det hellige opphøyes

Og blir glemt av mange,

Mens englene sviver rundt

Og vil hjelpe.

DRIKKER

Jeg drikker dine tårer

Og løfter deg til månelandet.

Jeg sprer mitt nærvær i landskapet

Som er tiljublet og elsket

Fra begynnelsen.

Jeg drikker av din vin,

Og spiller gitar til strengene slokner,

Og jeg ikke kan mer

Av alt som er skrevet opp.

Jeg lengter og drikker av din sødme,

Som beruser meg og beveger meg

Til å plukke vannliljer

Uten å bli våt.

Jeg er fullstendig i din varetekt,

Og klager ikke, for din nåde

Holder meg over vannet

Til den aller siste dag.

Kjære, kjære. Gi meg så hånden

Til avskjed, og svev med meg

Gjennom skyer

Når engelen banker på.

*14

ELSKE

Elsk meg

Som den eneste,

Elsk min sjel og min kropp.

Elsk min ånd

Som mitt hjerte elsker.

Elsk meg mer og mer,

Til solen flyter i vann,

Og alle skyene er borte.

Den ene, som jeg har så inderlig kjær,

Skal komme en dag

På en hvit hest,

Og gi meg nytt håp.

Og mens dagene går, lengter jeg

Og drømmer.

Uten denne forbindelsen,

Ville månen bli svart,

Og verden en hengemyr.

SPIRE

Han funderer på døden,

Hun på en spire.

Og det vokser i åker og eng.

En annen dag vil hun fylle sitt hjerte

Med blomster, og banke på.

Hun vil brette ut sine vinger

Og favne den som sover.

Hun vil vekke den døde til liv,

Så landskapet igjen kan blomstre,

Og sommerfuglene.

Det er mitt håp, at kornet må gro,

At krigen må ta slutt,

Og at den ene må komme tilbake

Til tuntreet,

Der fuglene hekker.

*15

SOL OG MÅNE

Jeg drikker sol og måne,

Saft fra greinene.

Jeg drikker fra tjernet

Den nye vin.

Jeg drikker dager og netter.

Solstråler og månestråler

Blir vevd sammen

Til et elskelig par.

Jeg drikker skog og fjell,

Og legger meg på marken

Som et lam,

Og danser i poppelhagen

På fløyelsmyk kløver.

Jeg drikker din kjærlighet,

Og er fullstendig gal etter din åpne favn.

Jeg spiller på mange strenger,

Men du overgår meg

Og holder meg oppe som et grantre.

Og huset flommer over

Av dine hellige dråper.

NÅR DU KOMMER

Blodet i mine årer blir beruset

Når du kommer på veien,

Når du er i rommet.

Leppene dirrer av kjærlighet.

Du er en fiol, et lys på jorden

Som alltid kommer til meg

Og gjør livet til en velsmakende drikk.

Du er levende vann.

Dine bryster svinger som grantopper

I nattens heftige månelys.

Og vi ror sammen til en øy

Når du kommer.