 |
| Bitihorn-Kvinge-Ill |
Side 2-7
MITT
INDRE
Innerst i
min sjel
Har jeg
ro.
Der er
lys nok for en by.
Jeg har
klarhet i ordet,
Og kilden
som bærer
Og verner
mitt hus.
Min
lengsel stiger,
Mens
tidens hjul går rundt,
Og jeg
flyr.
Jeg er
mettet av bilder,
Og
forvandles av lys
Til ditt
språk.
Innerst
er jeg en gryende dag,
En
flyktig sol
Som
kommer igjen.
KLANG
Fra
bekker og sjø høres klang
Av små
klokker i vinden.
Og graset
er grønt,
Og tusen
knopper lyser
Og
snakker et annet språk.
Det
ringer i bjeller fra hei og vang,
Og lyngen
danser og smiler.
Det er en
aktiv sommer i Hedmark
Med lam
over gamle vidder.
Fra
fjellet høres en klokkelyd
Når snøen
tiner på breen.
Og under
berget er jeg og du
Som
venter på ungdomstiden.
3
HØST
Så er du
der med din hånd
Og
plukker aks på åkeren.
Du skaper
vin av vann,
Og kommer
i hu at vi er dine barn.
Høsten
begynner om våren,
Og
treskemaskinen gjøres klar.
Det ser
ut som livet venter,
At du
skal komme i ditt underfulle navn
Og
forvandle steiner til brød.
REGN
Bare den
som har en åker,
Vet hva
regn er.
Jeg
elsker regnet, det rolige, milde regn
Som
drypper fra trærne
Og
fornyer landskapet
Til en
frodig vår.
Jeg
lengter etter regn,
Og nyter
regnet som et barn,
Med kropp
og sjel.
Jeg
smiler og hopper i regnet
Som
danser ned
Og gir
jorden en magisk kraft
Til under
og nærhet.
Bare den
som elsker, forstår
Dybden i
regn,
Og kan ta
imot regnet som en venn
Når
vinden blåser fra vest
I varme
sommernetter.
ORD
Ta imot
mine ord
Som en
gave fra mitt indre,
Som
uskrevet poesi, innrammet i gull.
Ta imot
pris, heder og ære.
Du er min
elskede, kimen i språket,
Som bærer
meg i ditt hjerte.
4
4
USKREVNE
DIKT
Jeg roper
i ditt indre,
Men du er
døv og blind.
Kledd i
munkedrakt går du
Over de
blå fjell.
På
hvilesteinen ser du flammer,
Og
snakker med Gud.
Skogen
brenner, ordene lyser.
Hvert
dikt skal bli et bål
På veien
til Paradis.
ØYE
Hold et
øye med blomstene.
Vokt
skogen for fiender.
Vent med
åpne dører på engler.
De kommer
som venner
Og gir av
sin kjærlighet.
Håpets
øye trøster
Den som
ingenting har.
Kom i
stillhet til høydene.
Kom i
morgendis,
Og se når
alt våkner til liv igjen
Etter
nattens søvn.
Hør
fuglene, som er opptatt med sitt.
Vi har
mye å lære.
Vi har en
indre lengsel å fly.
VEIER
På
vandringen blir ordene oppløst i vann,
Og vi
blir oppløst i valg
Om det
ene eller andre, høyre og venstre.
Vi kom
til jorden som frie borgere.
Alt var
opp til oss.
Mye
trening ble til rekorder og priser,
Men de
største bragder blir aldri nevnt.
Våre
hender er fulle av oppgaver.
Forgjeves
prøver vi å tilfredsstille våre kjære,
Men
havner i grøfta. Der møter vi en venn.
5
TID
At
tidshjulet går uavbrutt,
Kan ingen
bebreide.
At
døgnets lengde er som et metermål,
Gir
trygghet, og hindrer uorden.
Der er
nok floker i verden.
Fuglene
kommer til sin tid,
Og reiser
til sin tid.
Alt er
fastlagt, og alt er en gåte.
Fra
sommer til vinter henger vi ved dørene.
Frukttrærne
blomstrer,
Og
frukten faller til jorden.
Vi er med
i karusellen.
Kjærlighetens
hjul har ingen ende.
Ingenting
kan hindre kjærligheten
På sin
vei i tidens sirkus,
Der
nyfødte blir premiert,
Og gamle
mister lappen
Før
sandkornet treffer oss,
Og alt er
som før.
MEG SELV
Gi meg en
bok, et blad, noen ord,
Så vil
jeg favne gaven,
Og bære
den med meg på reisen.
Jeg vil
drikke saften,
Og lære
av bildene som forteller alt
Om liv og
død.
Gi meg en
hånd, så vi kan favne hverandre.
Våre
etterkommere venter
På andre
siden av muren med nye ansikter.
La oss
møte de forsvarsløse
Som aldri
fikk leve, med melk og honning,
Så vi kan
gå videre.
Gi meg et
språk, så jeg kan tale
Og møte
mine venner med et oppriktig hjerte.
Gi meg
vinger, så jeg kan fly som engler,
Og være
med i innhøstingen
Av druer
og epler.
6
REGN
Så pen du
er
Med regn
i håret.
Jeg
elsker regn
På høye
strå.
Jeg
elsker damer
Med
paraplyer,
Og brede
skuldre,
På
aftentur.
Jeg
elsker regnet
Som
kommer sakte,
Og
drysser kyss
Til
enhver som tror.
Her er en
drømmer
Med regn
i håret
Som
vinden blåser
På
aftentur.
POET
Den gale
poet dikter gale vers.
Og feiler
i frykt for å miste
Sin
enkelønn.
Nå ror
han til Bispeskjæret,
Og kommer
igjen om en uke eller to,
Med fisk
og nyskrevne vers.
Den gale
mann har evner.
Det er et
faktum at poeten er kry.
Han
dikter for konger, og flere.
I dag
skal han ut på turne, til en by,
Med oppdrag
som profeten.
Poeten
sliper og pusser i fleng,
Og våkner
langt på dagen.
Bøker er
tynne som flatbrød og is.
De knaser
som gamle kaia.
Poeten
lever av ryper og hjort,
Og bærer
tryllestaven.
Til høyheten
lyser den gale poet
Med
himmelblomster og måne.
7
FORGJEVES
Hvert
sekund søker vi
Å finne
svar på gåten om livet.
Forgjeves
søker vi de rette valg,
Og
oppløses i tårer.
Hvert
sekund står vi for domstolen,
Og er
uskyldig dømt.
Vi
frifinnes, og får rett til å velge
Mens
tiden raser.
Hvert
sekund har vi valgets kvaler.
Vi er
ikke opplært å se andre
Enn oss
selv, og velger deretter
For å
komme videre.
Hvert
sekund er vi hjelpeløse,
Og
trenger en rådgiver
Som ser
og vet våre behov.
Med
lukkede øyner kan vi erobre.
GLEMT
Gud har
glemt oss, tror vi gjerne,
Og sniker
oss fra butikk til butikk
Etter
gode tilbud.
Vi
trenger noe for kroppen,
Og et
plagg å dekke oss med.
Gud har
glemt vår nakenhet,
Og roper
i ødemarken og på fjellet.
Med en
ørns skikkelse ser han oss
Fra alle
vinkler.
Vi
blomstrer som fugler og dyr
Under
hans armer.
Vi er
ikke glemt, forstår vi,
Når solen
lyser.
